Formuesskatt på bolig: Hva er reglene og hvordan beregnes den?
📅 13.10.2026 · 🏷️ Økonomi og skatt
Foto: Pixabay · CC0
Formuesskatt er en årlig skatt på netto formue, og for mange boligeiere er verdien av egen bolig en betydelig del av denne formuen. Det er viktig å forstå hvordan boligen verdsettes og hvilke regler som gjelder for å unngå overraskelser. Denne artikkelen fra Boligskolen gir deg en grundig gjennomgang av formuesskatt på bolig.
Formuesskatt er en kommunal og statlig skatt som ilegges personlige skatteytere basert på verdien av deres eiendeler, minus gjeld. Bolig er en sentral del av formuesgrunnlaget for de fleste norske husholdninger. For å beregne formuesskatten må man først fastsette formuesverdien av boligen, som ofte er lavere enn markedsverdien.
Formuesverdien av primærbolig og sekundærbolig behandles ulikt. En primærbolig er den boligen du selv bor i, og den verdsettes til 25 % av antatt markedsverdi. Hvis boligen har en verdi over 10 millioner kroner, økes verdsettelsen til 70 % for den delen som overstiger 10 millioner. Dette er en betydelig rabatt som gjør at de fleste primærboliger bidrar relativt lite til formuesskatten. En sekundærbolig, derimot, er en bolig du eier, men ikke bor i selv, for eksempel en utleiebolig eller en hytte. Sekundærboliger verdsettes langt høyere, nemlig til 100 % av antatt markedsverdi. Dette betyr at eierskap av sekundærboliger kan ha en mye større innvirkning på formuesskatten.
Antatt markedsverdi fastsettes av Skatteetaten basert på en sjablongmodell, hvor blant annet boligens areal, byggeår, beliggenhet og standard inngår. Denne verdien er ofte lavere enn den faktiske markedsverdien ved et salg. Hvis du mener at Skatteetatens beregnede formuesverdi er for høy i forhold til reell markedsverdi, kan du klage og be om en nedsettelse. Du må da kunne dokumentere at markedsverdien er lavere, for eksempel ved en takst fra en eiendomsmegler eller takstmann. Det er viktig å merke seg at du kun kan kreve nedsettelse hvis den beregnede formuesverdien er mer enn 30 % høyere enn boligens reelle markedsverdi.
Formuesskatten beregnes deretter ut fra den totale nettoformuen din, det vil si summen av alle dine eiendeler (inkludert bankinnskudd, aksjer, andre eiendommer, etc.) minus all gjeld. Det finnes et bunnfradrag som fritar en del av formuen fra skatt. For inntektsåret 2023 er bunnfradraget 1,7 millioner kroner per person. Det betyr at hvis din nettoformue er under dette beløpet, betaler du ingen formuesskatt. For ektefeller er bunnfradraget det dobbelte, altså 3,4 millioner kroner. Skattesatsene varierer mellom statlig og kommunal formuesskatt, og den statlige satsen øker for formuer over et visst nivå. For 2023 er den kommunale satsen 0,7 % og den statlige satsen 0,25 % for formue over bunnfradraget, med en tilleggssats på 0,15 % for den delen av formuen som overstiger 20 millioner kroner.
Formuesverdien av primærbolig og sekundærbolig behandles ulikt. En primærbolig er den boligen du selv bor i, og den verdsettes til 25 % av antatt markedsverdi. Hvis boligen har en verdi over 10 millioner kroner, økes verdsettelsen til 70 % for den delen som overstiger 10 millioner. Dette er en betydelig rabatt som gjør at de fleste primærboliger bidrar relativt lite til formuesskatten. En sekundærbolig, derimot, er en bolig du eier, men ikke bor i selv, for eksempel en utleiebolig eller en hytte. Sekundærboliger verdsettes langt høyere, nemlig til 100 % av antatt markedsverdi. Dette betyr at eierskap av sekundærboliger kan ha en mye større innvirkning på formuesskatten.
Antatt markedsverdi fastsettes av Skatteetaten basert på en sjablongmodell, hvor blant annet boligens areal, byggeår, beliggenhet og standard inngår. Denne verdien er ofte lavere enn den faktiske markedsverdien ved et salg. Hvis du mener at Skatteetatens beregnede formuesverdi er for høy i forhold til reell markedsverdi, kan du klage og be om en nedsettelse. Du må da kunne dokumentere at markedsverdien er lavere, for eksempel ved en takst fra en eiendomsmegler eller takstmann. Det er viktig å merke seg at du kun kan kreve nedsettelse hvis den beregnede formuesverdien er mer enn 30 % høyere enn boligens reelle markedsverdi.
Formuesskatten beregnes deretter ut fra den totale nettoformuen din, det vil si summen av alle dine eiendeler (inkludert bankinnskudd, aksjer, andre eiendommer, etc.) minus all gjeld. Det finnes et bunnfradrag som fritar en del av formuen fra skatt. For inntektsåret 2023 er bunnfradraget 1,7 millioner kroner per person. Det betyr at hvis din nettoformue er under dette beløpet, betaler du ingen formuesskatt. For ektefeller er bunnfradraget det dobbelte, altså 3,4 millioner kroner. Skattesatsene varierer mellom statlig og kommunal formuesskatt, og den statlige satsen øker for formuer over et visst nivå. For 2023 er den kommunale satsen 0,7 % og den statlige satsen 0,25 % for formue over bunnfradraget, med en tilleggssats på 0,15 % for den delen av formuen som overstiger 20 millioner kroner.
💡 Les også: Aksjeskolen · Det Gode Liv · ArcticReply Penger